S
Sabaki — Vende bort, snu, unnvike, avlede
Sabate — Sitt ned!
Sameru — Å tjene
Samurai — Egentlig en tjener, etterhvert betegnelse på elitekrigeren av høy byrd
Seika tanden — Området som nærmere beskriver hara
Seiken — Knyttneven
Seito — Student, elev
Seiza — Sitt ned, sitte. Sittende stilling på knærne
Seoi/zeoi — På skuldrene/ryggen, fra seou; bære på ryggen
Sempai — Seniorelev/assisterende instruktør
Sensei — Instruktør, lærer. Betyr egentlig En som har gått føre (el. født føre).
Shibari — Binding, knyting —  fra shibaru binde
Shihan — Egentlig hyggelig person. Nå en fornem æresbetegnelse
Shiho — Fire retninger
Shime/jime — Strangulering —  fra shimeru; å presse/snøre sammen, vri, trykke
Shinobi — Å snike seg inn, et annet ord for ninja
Shintai — Bevegelse, lineær bevegelse
Shinto — 1. Gammel jap. gudelære, 2. Sjokk, bevisstløshet, støt, trykk
Shogun — Militær leder/krigsherre/diktator
Shomen — Hovedvegg i dojo
Shotei/teisho — Hælen på hånda
Shugyo — Trening, øvelse
Shuto — Ytre håndkanten (lillefingersiden)
Sokkotsu — Vristen
Sokuto — Yttersiden av foten (lilletåsiden)
Sotachi — Reis, stå opp!
Soto — Utvendig, ytre, langs utsiden
Sukui — Skuffe, øse opp
Sutemi — Å ofre stående stilling, kaste ved å søke ned
Suwari — Knelende, på knærne
Suwari geiko — Knestående trening, øvelser

T
Tachi — 1. Stående, 2. Langt sverd (annen betegnelse på katana)
Tai/dai — 1. Kropp, 2. Stor
Taiboku — Stort tre
Tai sabaki — Kroppsforflytninge/-bevegelser, nærmere bestemt en kroppsvending
Take — Bambus
Tani — Dal
Taoshi — Fra taosu; å kaste ned
Tanto — Spesiell kampkniv
Tatami — Matte
Tawara — Halm, risball
Te — Hånd, opprinnelig ord for karate (Okinawa te)
Teisho/shotei — Hælen på hånda
Tettsui — Utsiden av knyttneven (lillefingersiden)
Tobi — Hoppe, hoppende (eks. hoppspark tobi geri)
Tomeru — Å stoppe
Tomoe — Hjul, bue, sirkel - eg. stort komma
Tori/dori — Grep eller holding —  fra toru; å gripe eller fange
Tori — Også Forsvarer, den som utfører teknikken
Tsugi ashi — Glidende steg/bevegelse, skritt uten at føttene krysses
Tsuke — Fra tsukeru; å feste ved, fiksere
Tsuki/zuki — Slag, støt, fra tsuku; å støte
Tsuki otoshi — Slag nedover
Tsure — Fra tsureru; å ta med seg
Tsuri — Trekke
Tsurikomi — Trekke og løfte

U
Uchi — 1. Innvendig, langs innsiden, 2. Slag —  fra utsu; å slå
Ude — Arm
Uke — 1. Angriper, motstander, 2. Blokkering, avledning
Uki — Sveve, fly - svevende, flyvende
Ukemi waza — Fallteknikk
Ura — 1. Innside, 2. Motsatt, omvendt
Uraken — Omvendt hånd Baksiden, knokesiden av knyttneven
Ushiro — Bak, rygg, bakover